Kjære skeptiker..

Dette brevet er til deg. Eller kanskje det er for og fra meg. Hvem vet. Det er uansett min stemme i dialog med det jeg oppfatter som dine tanker..
Skeptisisme, eller kritisk tankegang er sunt og nødvendig. Så takk for din stemme. For dine perspektiv og innspill.
Jeg har selv vært og er en skeptiker, tro det eller ei.. Jeg har radbrekket alt jeg har opplevd, lest og hørt med et særdeles kritisk blikk, for å avdekke dets sanne natur. Og, det kommer jeg nok til å fortsette med å gjøre. En god balast og basis fra en realist- og humanistisk oppvekst.
Men, jeg trenger ikke lenger beviser for disse tingene. Jeg trenger ikke vitenskap og forskning for å fortelle meg om det jeg opplever er sant. Jeg setter likevel stor pris på at det forskes og på de menneskene som bruker sine liv og sin vitenskap til å avdekke og undersøke alle disse fenomenene. For jeg har stor tro på fornuften, og på at det er lurt å tenke, avdekke, stille spørsmål.
Men, jeg lever dette hver dag. Jeg ser og kjenner andres historie og følelser. Jeg ser sammenhengene i livene deres. Jeg kjenner deres relasjoner til mennesker og hendelser rundt seg, og hva som ligger under. Sånn er det bare. Jeg går inn i et rom og kjenner stemninger, historier, relasjoner. Detaljert om jeg vil og går inn for det, mer ubevisst og generelt om jeg ikke fokuserer. Og, jeg kjenner hvor i kroppen du har vondt eller er stiv og hva det henger sammen med. Bare fantasi og vrøvl kan du selvfølgelig si. Og, det må du gjerne gjøre, men jeg lever dette. Jeg ser hvordan mennesker kjenner seg igjen i det jeg speiler. Hvordan de finner veien tilbake til seg selv. Hvordan kroppen slapper av, sinnet slipper litt taket, og det blir mer plass til liv og ro. Placebo kan du si. Ønsket om at det skal stemme. Kanskje det, men har du tenkt over hva som ligger i placebo? Har du tenkt på hvor til de grader det viser sinnets kraft? Når endringene hos mennesker blir varige og permanente, når livene deres tar ny retning og får ny glød. Når de slipper angst og tungsinn, gjentagende mønstre av ting som «går galt». Da er kanskje ikke denne «placeboen» så unyttig likevel. Da er det gjerne krefter i sinnet som omdirigeres ved nye perspektiv, som igjen skaper nye resultat og virkeligheter. Hva sier det deg om sinnets kvaliteter og det menneskelige potensiale? Hvis du kan «tro» deg til en annen livsopplevelse, et annet liv, og det faktisk blir varig og solid, er ikke det det største underet og delvis også beviset som finnes?
For meg er det ikke noe under. For meg er det en serie sammensetninger av logiske koblinger og slutninger i sinnet som skaper virkeligheten vi opplever, og når vi snur om på disse på et dypt nivå så oppstår en annen opplevelse og andre resultat, utifra at din samhandling med verden og din bruk og behandling av deg selv og ressursene i deg forandres.
For meg har ikke dette noe med overnaturlige evner å gjøre. Ikke tror jeg på overnaturlige evner, og ikke er det noe som helst overnaturlig i dette. Det er sansing, persepsjon og tilstedeværelse. Vi alle sanser, reagerer på og samhandler med verden, HELE tiden. Vi sanser hverandre og stemninger. Og vi reagerer på disse. Bevisst eller ubevisst. Innover eller utover. Mennesker som klikker i vinkel på andres meninger, klessmak, valg av livsstil er ikke det spor mindre sensitiv eller sansende enn meg og andre «som meg». Man prosesserer og reagerer bare på inntrykkene på en annen måte.

Min vei av stadig spørsmålsstilling, utforsking og lytting, har ført meg til en mer bevisst opplevelse av det jeg sanser og sammenhengene i det som er rundt, enn hva de fleste andre har. Det sammen med studie og forståelse av kropp og sinn via ulike filosofier og tankeretninger. Det gjør at jeg kan bruke dette for meg selv, og til å hjelpe andre å se seg selv og sine liv klarere. Og, jeg har valgt å gjøre det til min yrkesvei. Å bruke både egenskaper i meg og tillegnete innsikter på en måte jeg opplever kan være til glede og nytte for andre mennesker og som gir meg opplevelse av mening og å bruke meg selv. Det er ikke så mye mer komplisert enn det. Vi alle har liv vi lever, som har sine gleder og sine utfordringer, og mange av oss ønsker å få et mer bevisst forhold til dette.

De menneskene som kommer til meg er oppegående, reflekterte, ressursterke mennesker. På ulike måter. De har, som alle andre, ting som fungerer i livet og ting som stanger, men de ønsker å forstå og ta tak. De ønsker å ta livet i egne hender og å gjøre det de kan. De er ikke uopplyste, dumme, svake mennesker (i den grad det eksisterer) som trenger å beskyttes mot seg selv eller andre. Og det å anse de som det, er ganske frekt og degraderende.

Hver og en av oss; du, jeg, mine kunder, atteister og troende, lever livene våre etter beste evne og overbevisning. Utifra det vi opplever er å bidra, ta ansvar, leve ansvarlig, moralsk eller godt, alt etter hva som er viktig for oss. Vi kan ikke gjøre så mye mer, for ingen av oss har det hele bildet og alle svarene. Så bare la oss leve i fordragelighet og med respekt for hverandres ulikheter og valg. Har du lyst på en diskusjon i åpenhet eller å vite mer, er du hjertelig velkommen, men om du bare er dypt uenig, mener jeg er tulling og på bærtur, så er det helt greit det og. Bruk energien din på noe annet enn å frustreres over mine tanker og valg, og lev det livet du føler for.
Med åpenhet og dialog blir verden større, med kritisk, undersøkende tenking avdekker verden sine hemmeligheter, men med et lukket sinn og behovet for å ha rett, bygger vi bare skyttergraver og murer, og gjør verden liten, trang og full av stengsler..

Med de beste ønsker om en givende, rik dag

Renate Hetevik Andersen

..bare et annet menneske i verden..