Tantra

For bevisstheten, sjelen, livet, er poenget med det fysiske livet utfoldelse, opplevelse, ekspansjon For kroppen og egoet/personligheten, ligger frigjørelse og dermed en virkelig sann, fri og gledesfylt opplevelse, i det å forstå, helt inn på et erfaringsplan at vi ikke er begrenset til kroppen eller personligheten, vi dør ikke når kroppen dør, vi er ikke våre opplevelser. Å erfare,…

Les mer

Viktigheten av fysiske opplevelser

I vår verden i dag, når vi lever så mye av livene våre «inni» skjermer, blir viktigheten av å skape og være tilstede i fysiske opplevelser stor. Når vi sitter med skjermene våre, skjer all stimuli til hjernen gjennom visuell og auditivt, øyne og ører. Disse «kanalene» blir overstimulert, og de andre sansene, smak, lukt, føle, blir understimulert. Vi…

Les mer

Hvordan stress påvirker kropp, sinn og perspektiv..

Kroppen vår er en helt utrolig mekanisme, med fantastiske evner til tilpasning og til å håndtere livet. En av disse fascinerende funksjonene er kroppens evne til å respondere på fare. I løpet av øyeblikk iverksettes en hel rekke regulerende tiltak som gjør oss i stand til å fokusere på overlevelse og å handle hurtig. Helt uten at vi trenger å tenke.

Problemet for dagens menneske, er at det er de samme mekanismene som aktiviseres ved fare, aktiviseres ved stress, og ved innbilt fare eller trusler. Det vil si alt vi ser for oss at kan gå galt, eller alle situasjoner der vi frykter at vi ikke er god nok, ikke evner å håndtere situasjonen.

Ved akutt fare, oppstår situasjonen, den krever en handling, det går enten bra eller dårlig, og så er situasjonen over. Dermed kan systemene gå tilbake til hvilestilling, systemet nullstilles og vi kan sette fokus over på andre ting.
I dagens stress samfunn er opplevelsen av fare for mange kontinuerlig, der kommer ikke noen "fare over" punkt, og kropp og sinn er dermed i kontinuerlig alarmberedskap. Det kan være uendelige rekker av tidsfrister og generelt tidspress, alt vi skal rekke over. Det kan være perioder med småbarn, evt syke mennesker blant ens nærmeste, som krever at man er "på" hele tiden. Det kan være økonomiske problemer over tid, og dermed den kontinuerlig kampen om hvor å få nok fra eller frykten for å ryke konkurs. Og, det kan også være angst og generell opplevelse av å ikke nå opp, at verden er for mye å håndtere, at man ikke er nok, eller at omgivelser føles som en trussel.
Alt dette iverksetter de samme mekanismene i kropp og sinn som akutt fare, og når de foregår over tid uten at en klarer å slå av, ender kropp og sinn i kontinuerlig alarmberedskap. Dette er enormt energikrevende, ubehagelig og skaper en forvrenging av fokuset på livet.

La oss se nærmere på hva som skjer i kropp og sinn når disse systemene aktiveres, og når de ikke blir nullet ut over tid.

  • Når vi står overfor fare vil det sympatiske nervesystemet aktiviseres. Det vil si at vi blir klar for øyeblikkelig kamp eller flukt.
  • Blodtilførsel omprioriteres vekk fra fordøyelse og reproduksjon, og over til muskler, hjerne og hjerte. Puls og blodtrykk stiger.
  • I hjernen fokuseres oppmerksomheten på det som utgjør fare og på å finne eventuelle løsninger på dette. Alt annet tones ned som uviktig informasjon.
  • Hormoner som styrker evnen til å handle hurtig frigjøres i kroppen og gjør oss "alert".  Alt i systemet blir koblet opp for å oppfange og unngå fare.
  • Muskulatur i bekken og skuldre, som gjør oss i stand til å handle hurtig, settes i "springfjær modus", slik at vi kan springe eller lange ut raskest mulig, dersom det blir nødvendig.

Alt dette gir oss en unik mulig til å oppfatte fare og handle hurtig, og dermed komme i sikkerhet. Når faren er over, går systemet tilbake til hvilepuls, stresshormoner brytes ned, det parasympatiske nervesystemet tar over, og sørger for sirkulasjon til fordøyelse og reproduksjon, muskler slapper av og restitueres og fokuset vårt blir åpent med evne til å ta inn hele bildet, ikke bare fare og løsninger.

Når vi er i kontinuerlig stress, reell eller innbilt fare, vil ikke systemene kunne gå tilbake i hvilemodus.
Vi ender dermed i en konstant stress-modus i kroppen. Overskudd av stresshormoner, aktivert sympatisk nervesystem, et fokus som er innstilt på fare og overlevelse, med anspente muskler, dårlig hvile, dårlig fordøyelse og dårlig sirkulasjon i seksualorganer, som både påvirker sexlyst, kvaliteten på sexlivet, og evnen til å få barn.

Desto lenger dette pågår, desto mer kronisk blir tilstanden. Desto mer blir det den nye "normalen". Som igjen først gjør oss rastløs, hyperaktiv, uten evne til skikkelig hvile. Det gjør oss mindre kreative og løsningsorientert på de større tingene i livet, siden systemet er kontinuerlig innstilt på øyeblikkelig overlevelse og oppdagelse av fare. På sikt omformer det faktisk hjernen, slik at vi får færre og svakere koblinger i de områdene som står for høyere hjerne funskjoner, slik som språk, kreativ problemløsning, sosial funksjon, abstrakt tenkning og kreativitet.

Fordi det er svært energikrevende å være i slik "alert" modus, vil langtidsvirkningen i tillegg til det som er nevnt over, være at man blir utmattet, gjerne oversensitiv eller får mangel på sensitivitet. Mange blir lett overveldet da hele systemet er innstilt på å ta inn og fokusere på potensiell fare. Stress hormoner bygger seg opp i kroppen og danner grobunn for betennelsestilstander. (som igjen ligger til grunn for et enormt antall sykdommer, men det får være til et annet innlegg). Musklene bygger opp stivhet og blir gjerne smertefulle. Både sexlyst og fysisk evne til sex kan falle vekk. Langvarige problemer med fordøyelse, næringsopptak og forstyrrelse av det indre miljøet i tarmer og fordøyelse. Stivhet og forkortelse av muskler, spesielt i bekken og overgang til lår (psoas og illiosacal) som igjen fører til både feilstillinger i bekken/rygg med dertil smerter, og at kroppen tolker denne "klar til action" forkortelsen som et symptom på krise, som igjen igangsetter hele stress apparatet. Over lang sikt kan også opphopningen av stresshormoner føre til problemer med nyrer og lever. I tillegg vil kroppen som en del av denne oppfattelse av konstant fare eller krevende situasjon, gjerne lagre mer fett og væske, som et sikkerhets lager, med det resultat at vi legger på oss.

Mange responderer også på langvarig stress med ubevisst å prøve å stimulere det parasympatiske nervesystemet (fordøyelse og reproduksjon) med å spise eller med å søke sex som stress utløsning. Det man da gjerne spiser eller den typen sex man søker, er gjerne mat og sex med sterk ytre stimuli, mye karbohydrater og fett i maten, og lite næring. Porno, rollespill, tekniske hjelpemidler i sex, som skaper sterk stimuli uten at man er særlig tilstedeværende i det. Dette er "løsninger" som gir en svært begrenset og kortsiktig effekt, fordi den underliggende stress eller fare situasjonen ikke er løst. Det fører dermed til en svært kortvarig aktivering av det parasympatiske systemet, og evt avspenning gjennom en seksuell utløsning, som etter kort tid vil forsvinne og man igjen opplever sympatisk aktivering og stress, og så er det "på an igjen".

Så, ikke akkurat hyggelig lesning. Og, dette er tilstander svært mange av oss "moderne" mennesker går i, i store deler av livet. Vi vet at mange unge, ned i barne- og ungdomskole alder, også opplever mye av dette. Vi vet at mange forhold og familier går i stykker av mangel på nærhet, kommunikasjon og også et dårlig sexliv. Vi vet at psykiske tilstander som angst og depresjon, betennelses tilstander, utbrenthet og ulike smerte tilstander tiltar, i tillegg til tilstander forbundet med hjerte og blodtrykk. Det er viktig å kunne gjøre noe. Og, det kan man.

Der finnes mange gode verktøy for stressmestring, og for å finne tilbake til seg selv.

Hvilke du velger er opp til deg og din personlighet, og man må gjerne jobbe fra flere vinkler samtidig. Det som er viktig er at det styrker og nærer kropp og sinn, at det skaper rom i hverdagen og i perspektivet ditt. At det gir deg avstand til det som stresser deg. Alt som øker din nærhet til deg selv, til naturen, til sansene dine er nydelig. Alt som øker tilstedeværelsen i nuet og det som skaper hvile. Alt som kan aktivisere det parasympatiske nervesystemet og dempe det sympatiske. Og, på den annen side, legg bort det som er stimulerende, det som trigger at du skulle vært og gjort mer, multitasking og alt som fokuserer på mangel.
Her er noen forslag: mindfullness, meditasjon, yoga (yin yoga spesielt), endel annen trening og tantra. I tillegg til det å legge opp hverdagen på gode måter. Det er uansett en kjempeviktig investering i eget liv og helse.

Les mer

Den du egentlig er..

Du er langt mer enn dine tanker, dine følelser og din fysiske kropp. Du er et fragment av livet, og i det er du selve livet, som søker å erfare seg selv. 

Hva du kaller dette noe som du er spiller ingen rolle. Hvilken tro eller ikke-tro du har spiller heller ingen rolle. Vi er alle ett og det samme når fortolkningene legges tilside.

Sjel, ånd, essens, kjerne, energi, grunnsubstans; alt er bare ulike forsøk på beskrivelse av det samme fra ulike kulturer og ståsted. Den du er eller hva du er, kan være vanskelig å beskrive. Det å fange noe i ord, er i seg selv å begrense det, men det kan erfares direkte av hver enkelt.

 Det kan nåes gjennom meditasjon, gjennom å tre fullt inn i øyeblikket, gjennom å oppleve livet her og nå til det fulle.

Når du når inn i dette nivået er det uante muligheter og fasetter. Selv i kjernen av det du opplever deg selv til å være finnes det utallige nivåer, fra det mest individualiserte, blueprinten for den du er på et fysisk plan, til det der enhver form for individualisering opphører, og du er fullstendig sammensmeltet med altet, med Gud eller essensen i alt som er. Dette er ingen tanke eller teori, men en faktisk realitet som du og alle andre kan erfare direkte, og som tusenvis har erfart før deg.



I kristendommen sier man at Gud skapte menneske i sitt bilde og det er nettopp her i dette nivået av oss selv at vi er Guds bilde. Summen og essensen av alt, Alt potensialet, all viten og all kjærlighet. Her er alt tilgjengelig og mulig. Hva du velger å utrykke og erfare blir det som skaper individualisering, krystalliseringen inn mot det fysiske univers, dvs. den du fremstår som og opplever deg som i dag. 


Vår identifisering med den vi opplever oss til å være, er det som skaper bindingene som holder oss fast i opplevelsen av oss selv og av verden i en spesifikk form. Identifiseringen gjør at det vi fokuserer på her og nå fremstår så utelukkende reelt for oss. 
Det er i seg selv ingenting galt med identifiseringen. Den gir oss bestemte erfaringer, og så lenge erfaringen du har er erfaringen du ønsker deg er jo alt som det skal være. Når derimot erfaringen din i nuet ikke er tjenelig for det du ønsker , er tiden inne for å gjenkjenne og gi slipp på identifiseringene og å skape noe nytt. 



Nå mener jeg ikke å si at dette er bare enkelt. I sin dypeste natur er det enkelt nok, men fordi vi så til de grader opplever våre erfaringer som realiteter som skjer med oss, så er det vanskelig å se bakenfor til det i oss selv som skaper dem. Heldigvis skinner det igjennom i våre handlinger, våre holdninger, våre følelser og våre ord. Det kan være vanskelig for oss selv å avsløre, men relativt enkelt for en utenforstående, spesielt en med et trenet øye eller øre. 
Alle nivåene av den vi er kan sanses både av oss selv og andre, hvis man bare gir seg tid til å lytte. Ved å ta seg tid til denne fordypningen når man inn til helt nye nivåer av valg. Valg om hvem vi skal være, hvilket liv vi vil leve, hvilke relasjoner vi vil ha, osv..
Man kommer inn i nivået der skapelse skjer, og dermed også nivået der man kan omskape.

Veien dit kan være lang, og noen ganger tung og smertefull, men belønningen er enorm. Å leve i og oppleve verden fra det skapende nivået gjør livet magisk, fritt og fullt av kraft og kjærlighet.

Ta kontakt om du vil ha min hjelp til å nå inn dit, eller til å omskape

Les mer

Kroppen

Kroppen vår er mer enn et verktøy for å frakte hodet rundt i verden så vi kan utføre våre plikter. Den er også mer enn muskler, organer og fysiske byggesteiner. Kroppen er skapt for å sanse og for å leve i og oppleve den fysiske verden.

Kroppen har sine innebygde instinkter og behov. Kroppen husker alt den har opplevd , også det du vil glemme. I spenninger i muskler og organer ligger minner om hendelser som ikke løst opp. Disse spenningene forstyrrer flyten og vitaliteten i kroppen, og skaper stivhet, nummenhet og sykdom.
I vår kultur anser vi det som naturlig at kroppen blir stiv og utvikler ulike plager med alderen, men det er ikke primært antall år vi har levd som gjør oss gamle, stive og trette, det er alt vi bærer på som hindrer flyten i kroppen som skaper symptomene vi relaterer til alderdom. Vår forestilling om vår alder påvirker oss også mer enn antall år vi har levd her.
Ved å åpne opp for og slippe ut det kroppen holder på kommer vitalitet og flyt tilbake.

Det optimale for kroppen er en nydelig blanding av godt, næringsrikt kosthold, rikelig med vann, aktivitet, hvile, gled og nytelse. At vi gleder oss over, ivaretar, bruker og nyter kroppen.

Lange perioder med slankehysteri, diett og trening i vår kultur, har fått mange til å oppleve kroppens lyster og signaler som lunefull. Mange er i konstant krig med sin egen kropp. I stedet for å oppleve kroppen som sansende, vital og i naturlig balanse med seg selv og omverdenen, oppleves den som noe som hele tiden må disiplineres og kontrolleres.
Hvis vi virkelig lyttet, og tok signalene vi mottok på alvor, ville vi helt naturlig levd livet i balanse mellom aktivitet og hvile, utadgående og inadrettet, sosial og alene, med mat, drikke og sex i passelige porsjoner.

Kroppen er oss i fast form. Det mest fysiske utrykket av oss selv. Den er porten til opplevelsen av livet og til kunnskap om deg selv. Den ønsker å leve, utfolde seg, erfare, sanse og nyte. Og hvis vi lar den, det vil si oss selv, få slippe fri og gjøre dette, er det en hel verden av innsikt og opplevelser som åpner seg.

Les mer

Sinnet

I denne sammenhengen vårt mentale og emosjonelle jeg. Våre tanker, forestillinger, følelser og formeninger om verden og oss selv. Sinnet lagrer og sorterer informasjon og gir oss dermed et oversiktsbilde over verden. Ut i fra den informasjonen som har vært tilgjengelig for oss, skaper sinnet et bilde, sin versjon, av verden. Denne versjonen er den vi lever i og…

Les mer