Vår indre opplevelse skaper vår ytre virkelighet

Vår indre opplevelse av verden, – vårt indre univers; dvs våre verdier, tanker og følelser, er det som avgjør våre opplevelse av verden og våre handlinger. Denne indre virkeligheten skapes av sanseinntrykk og fysiske opplevelser, vårt møte med verden, som gir oss det vi kaller læring. Vi lærer i noen grad av teoretisk forståelse også, men egentlig veldig lite….

Les mer

Viktigheten av fysiske opplevelser

I vår verden i dag, når vi lever så mye av livene våre «inni» skjermer, blir viktigheten av å skape og være tilstede i fysiske opplevelser stor. Når vi sitter med skjermene våre, skjer all stimuli til hjernen gjennom visuell og auditivt, øyne og ører. Disse «kanalene» blir overstimulert, og de andre sansene, smak, lukt, føle, blir understimulert. Vi…

Les mer

Kraften i menneske

Mennesket er en fascinerende struktur. Vår evne til å forstå, skape og oppleve er nærmest ubegrenset, og vi har alt vi trenger innebygget i kroppen og sinnets systemer.

Gjennom følelser, opplevelser og slutninger, skaper vi vårt bilde av verden, som er det vi operer inni. Det gir oss gleder, muligheter og identitet. Men det gir også begrensninger. Begrensninger som egentlig ikke finnes. For problemet med at det er vårt fantastiske sinn som skaper vårt virkelighetsbilde, er kombinasjonen av at det meste skapes lenge før vi har et bevisst forhold til hva som foregår (0-7 år), slik at vi ikke har mulighet til å vurdere sannheten av det vi poder inn. Og at mye av det vi adopterer via inntrykk fra verden rundt, er basert på andres stress, usikkerhet og ubalanser. På toppen av det hele, tror hver og en av oss så til de grader på våre opplevelser og slutningene våre er Sannhet.  Noe de ikke er. De er ørsmå fraksjoner av virkeligheten. Ørsmå glimt av erfaring, gjerne med sterke følelser involvert, som blir lagret som sannheter om livet. Og så, begynner vi å operere i livet ut i fra disse. Vi søker anerkjennelse ut i fra det verdensbildet vi har lært, og vi søker å holde oss trygge. Noen går også inn i en modus av å være rebell. Å gå i opprør mot verden. Noe som gjerne kan oppleves mer frigjørende, men som tar mye energi, og som fortsatt er en slåsskamp i premissene av de tolkningene man har om verden. Tolkninger skapt gjennom adopsjon av andres verdier eller opplevelser gjort i tidlige år. 

Den positive siden er at vi kan alltid, alltid forandre disse. Det er en del av den unike kraften i mennesket og sinnet vårt. For på samme måten som inntrykkene skapte vårt bilde av verden i utgangspunktet, kan vi skape nye når vi benytter en viss grad av tilstedeværelse. Hjernen vår som samler inntrykkene til erfaring, har en bortimot ubegrenset kapasitet til neuroplastisitet. Det vil si å skape nye koblinger og erfaringer. Har noe vært en sannhet lenge, og/eller vi har mye investert i den, kan det kreve litt ekstra å snu det rundt, men det er fullt mulig, og egentlig veldig tilgjengelig. I begrepet å ha mye investert i sannhet, kan det ligge mye identitet, det kan ligge frykt og skam i forhold til å tenke annerledes, det kan ligge smertefulle minner eller en tro på at det er i å holde på denne sanheten at lykken finnes, eller at vi holder oss trygg. Men alt dette er bare et ekko av smerte fra en annen tid, fra et minne eller opplevelse.

Hvis sannheten tjener deg, så er det jo ikke noe problem. Da er det jo bare å nyte og leve lykkelig i denne versjonen. Men om livet er fullt av stress. Føles som en trang boks eller en evig plikt. Om du sliter med lav selvfølelse, mangel på verdi eller ikke å være god nok, smart nok eller dyktig nok. Om en hvilken som helst opplevelse av smerte, fysisk eller psykisk, begrenser eller tar stor plass. Ja, da kan det være verdt å ta en nærmere titt på hvor dette kommer fra. Om det bildet av verden og deg selv som får okkupere hodet ditt, faktisk tjener deg og er i tråd med det du dypest sett opplever er livet. Og, er det ikke det, så vit at det kan endres. Ingen mennesker er ment til å leve i utakt med livet. Ingen er ment til å leve i psykisk eller følelsesmessig smerte. Men mange bærer på veldig mye smerte eller begrensinger fra hendelser eller adopterte sannheter. Mønster som har starter tidlig når man var barn, og som har spist på seg i mangel av verktøy til å snu det. Men, verktøyene finnes.

Ethvert menneske har sin direkte og unike opplevelse av verden. Og, når vi møter verden utifra dette opplever vi glede og balanse. Så, om du vil oppleve lykke, tilfredshet, glede og frihet, ligger nøkkelen i å finne veien tilbake hit.

Les mer

Gyldne øyeblikk

Viktigheten av en kopp kaffe..

En kopp kaffe, ..eller te, om du foretrekker det, kan være så utrolig viktig. 

Det å stoppe opp, stirre ut av vinduet eller på menneskene rundt deg, og bare pause. Stillhet i hodet et lite øyeblikk. Refleksjon. Nullstilling.

Vi har så lett for å kjøre oss fast i en bitteliten versjon av virkeligheten, og gjøre den til ALT.

Det som foregår i fokuset vårt, i tankene våre tar opp hele plassen, og blir SÅ viktig. Vi glemmer at det er en hel verden der ute. En morgendag, og en gårsdag, et perspektiv langt utover dette.

Vi snakker ofte om å være i nuet, at det er alt vi har, at gårsdagen har vært og morgendagen er noe vi ennå ikke vet om kommer. Og, det er jo sant. Klarer man være fullt tilstede, akkurat der man er, så er det jo nydelig. Da trenger man ingen pause. Men, ofte er det «nuet» vi befinner oss i et trangt, masete, overdimensjonert kaos av hva vi må gjøre og huske, hva som ikke er bra nok, hva vi ikke har nok av…

Og da, er det veldig, veldig lurt å pause..

Stoppe opp. Ta inn verden. Utvide den tankemessige horisonten og se at livet og verden er så mye større. At der er uendelig mange mennesker her sammen med oss, på vei i egne liv, hver med sine små biter av det store puslespillet. At en masse ting tikker og går selv om vi skulle feile. At det alt i alt nok går bra på et vis og at morgendagen nok kommer, okke som.

Så kan vi senke skuldrene litt, kjenne litt mer at vi er del av helheten, og at de små tingene vi styrer sånn med, ikke er så fryktelig store og viktige likevel. Perspektivet blir større, ting finner sin rettmessige plass, og vi kan fortsette veien med litt mer hvilepuls og klarhet.

Klart det spiller en rolle det vi gjør, hver og en av oss spiller en rolle, men verden står ikke og faller på den enkelte av oss alene, så det er greit å puste litt også.

Og, på toppen av det hele, har man i tillegg en tendens til å bli både hyggeligere og mer produktive etter en slik pause :-D

Så, med den beste samvittighet ønsker jeg deg en nydelig dag, med noe varmt i koppen og gyldne øyeblikk. Kanskje vi møtes der fremme i horisonten et sted..:-)

Les mer

Kjære skeptiker..

Dette brevet er til deg. Eller kanskje det er for og fra meg. Hvem vet. Det er uansett min stemme i dialog med det jeg oppfatter som dine tanker..
Skeptisisme, eller kritisk tankegang er sunt og nødvendig. Så takk for din stemme. For dine perspektiv og innspill.
Jeg har selv vært og er en skeptiker, tro det eller ei.. Jeg har radbrekket alt jeg har opplevd, lest og hørt med et særdeles kritisk blikk, for å avdekke dets sanne natur. Og, det kommer jeg nok til å fortsette med å gjøre. En god balast og basis fra en realist- og humanistisk oppvekst.
Men, jeg trenger ikke lenger beviser for disse tingene. Jeg trenger ikke vitenskap og forskning for å fortelle meg om det jeg opplever er sant. Jeg setter likevel stor pris på at det forskes og på de menneskene som bruker sine liv og sin vitenskap til å avdekke og undersøke alle disse fenomenene. For jeg har stor tro på fornuften, og på at det er lurt å tenke, avdekke, stille spørsmål.
Men, jeg lever dette hver dag. Jeg ser og kjenner andres historie og følelser. Jeg ser sammenhengene i livene deres. Jeg kjenner deres relasjoner til mennesker og hendelser rundt seg, og hva som ligger under. Sånn er det bare. Jeg går inn i et rom og kjenner stemninger, historier, relasjoner. Detaljert om jeg vil og går inn for det, mer ubevisst og generelt om jeg ikke fokuserer. Og, jeg kjenner hvor i kroppen du har vondt eller er stiv og hva det henger sammen med. Bare fantasi og vrøvl kan du selvfølgelig si. Og, det må du gjerne gjøre, men jeg lever dette. Jeg ser hvordan mennesker kjenner seg igjen i det jeg speiler. Hvordan de finner veien tilbake til seg selv. Hvordan kroppen slapper av, sinnet slipper litt taket, og det blir mer plass til liv og ro. Placebo kan du si. Ønsket om at det skal stemme. Kanskje det, men har du tenkt over hva som ligger i placebo? Har du tenkt på hvor til de grader det viser sinnets kraft? Når endringene hos mennesker blir varige og permanente, når livene deres tar ny retning og får ny glød. Når de slipper angst og tungsinn, gjentagende mønstre av ting som «går galt». Da er kanskje ikke denne «placeboen» så unyttig likevel. Da er det gjerne krefter i sinnet som omdirigeres ved nye perspektiv, som igjen skaper nye resultat og virkeligheter. Hva sier det deg om sinnets kvaliteter og det menneskelige potensiale? Hvis du kan «tro» deg til en annen livsopplevelse, et annet liv, og det faktisk blir varig og solid, er ikke det det største underet og delvis også beviset som finnes?
For meg er det ikke noe under. For meg er det en serie sammensetninger av logiske koblinger og slutninger i sinnet som skaper virkeligheten vi opplever, og når vi snur om på disse på et dypt nivå så oppstår en annen opplevelse og andre resultat, utifra at din samhandling med verden og din bruk og behandling av deg selv og ressursene i deg forandres.
For meg har ikke dette noe med overnaturlige evner å gjøre. Ikke tror jeg på overnaturlige evner, og ikke er det noe som helst overnaturlig i dette. Det er sansing, persepsjon og tilstedeværelse. Vi alle sanser, reagerer på og samhandler med verden, HELE tiden. Vi sanser hverandre og stemninger. Og vi reagerer på disse. Bevisst eller ubevisst. Innover eller utover. Mennesker som klikker i vinkel på andres meninger, klessmak, valg av livsstil er ikke det spor mindre sensitiv eller sansende enn meg og andre «som meg». Man prosesserer og reagerer bare på inntrykkene på en annen måte.

Min vei av stadig spørsmålsstilling, utforsking og lytting, har ført meg til en mer bevisst opplevelse av det jeg sanser og sammenhengene i det som er rundt, enn hva de fleste andre har. Det sammen med studie og forståelse av kropp og sinn via ulike filosofier og tankeretninger. Det gjør at jeg kan bruke dette for meg selv, og til å hjelpe andre å se seg selv og sine liv klarere. Og, jeg har valgt å gjøre det til min yrkesvei. Å bruke både egenskaper i meg og tillegnete innsikter på en måte jeg opplever kan være til glede og nytte for andre mennesker og som gir meg opplevelse av mening og å bruke meg selv. Det er ikke så mye mer komplisert enn det. Vi alle har liv vi lever, som har sine gleder og sine utfordringer, og mange av oss ønsker å få et mer bevisst forhold til dette.

De menneskene som kommer til meg er oppegående, reflekterte, ressursterke mennesker. På ulike måter. De har, som alle andre, ting som fungerer i livet og ting som stanger, men de ønsker å forstå og ta tak. De ønsker å ta livet i egne hender og å gjøre det de kan. De er ikke uopplyste, dumme, svake mennesker (i den grad det eksisterer) som trenger å beskyttes mot seg selv eller andre. Og det å anse de som det, er ganske frekt og degraderende.

Hver og en av oss; du, jeg, mine kunder, atteister og troende, lever livene våre etter beste evne og overbevisning. Utifra det vi opplever er å bidra, ta ansvar, leve ansvarlig, moralsk eller godt, alt etter hva som er viktig for oss. Vi kan ikke gjøre så mye mer, for ingen av oss har det hele bildet og alle svarene. Så bare la oss leve i fordragelighet og med respekt for hverandres ulikheter og valg. Har du lyst på en diskusjon i åpenhet eller å vite mer, er du hjertelig velkommen, men om du bare er dypt uenig, mener jeg er tulling og på bærtur, så er det helt greit det og. Bruk energien din på noe annet enn å frustreres over mine tanker og valg, og lev det livet du føler for.
Med åpenhet og dialog blir verden større, med kritisk, undersøkende tenking avdekker verden sine hemmeligheter, men med et lukket sinn og behovet for å ha rett, bygger vi bare skyttergraver og murer, og gjør verden liten, trang og full av stengsler..

Med de beste ønsker om en givende, rik dag

Renate Hetevik Andersen

..bare et annet menneske i verden..

Les mer